Før vi går rett inn i teknologien, la oss finne ut hva Debian-prosjektet er, og redegjøre for dets mål, midler, og virksomhet.
Debian is a GNU/Linux distribution. We will discuss what a distribution is in further detail in
Seksjon 1.5, «Distribusjonenes rolle». But for now, we will simply state that it is a complete operating system, including software and systems for installation and management, all based on the Linux kernel and free software (especially those from the GNU project).
When he created Debian, in 1993, under the leadership of the Free Software Foundation (
FSF), Ian Murdock had clear objectives, which he expressed in the
Debian Manifesto.
The free operating system that he sought would have to have two principal features. First, quality: Debian would be developed with the greatest care, to be worthy of the Linux kernel. It would also be a non-commercial distribution, sufficiently credible to compete with major commercial distributions. This double ambition would, in his eyes, only be achieved by opening the Debian development process just like that of Linux and the GNU project. Thus, peer review would continuously improve the product.
1.1.1. Operativsystem for flere plattformer
Debian, remaining true to its initial principles, has had so much success that, today, it has reached a tremendous size. Currently, it officially supports a total of nine hardware release architectures, several variations of each architecture known as “flavors”, and also other kernels like FreeBSD, although the FreeBSD-based ports are not part of the set of officially supported architectures either. Furthermore, with more than 34,000 source packages, the available software can meet almost any need, whether at home or in the enterprise.
The sheer size of the distribution can be inconvenient: it is really unreasonable to distribute 21 DVD-ROMs (only containing the packages qualifying as "Free Software" and firmware) to install a complete version on a standard PC… This is why Debian is increasingly considered as a “meta-distribution”, from which one extracts more specific distributions intended for a particular public: Debian Science for scientific use, Debian Edu for education and pedagogical use in an academic environment, Debian Med for medical applications, Debian Jr. for young children, etc. A more complete list of the sub-projects can be found in
Seksjon 1.3.3.1, «Eksisterende Debian-underprosjekter og blandinger», dedicated to that purpose.
Disse delutvalgene av Debian er organisert i et veldefinert rammeverk, noe som garanterer problemfri samhandling mellom de ulike «under-distribusjoner». Alle disse følger den generelle planen for utgivelse av nye versjoner. Og siden de bygger på den samme grunnmuren, kan brukere enkelt utvide, utfylle og tilpasse etter personlige behov med programmer tilgjengelige i Debians arkiv.
Alle Debian verktøyene opererer på denne modulbaserte måten : debian-cd har i lang tid tillatt å lage et sett med CD-ROM som bare inneholder et forhåndsvalgt sett med programpakker. debian-installer er også et modulbasert installasjonssystem, enkel å tilpasse spesielle behov. APT vil installere pakker fra flere kilder, og samtidig sikre den generelle konsistensen i systemet.
1.1.2. Kvaliteten på Fri Programvare
Debian følger alle prinsippene om fri programvare. Nye versjoner blir ikke utgitt før de er klare. Utviklere arbeider ikke etter en fastsatt tidsplan med jag for å imøtekomme en vilkårlig frist. Folk klager ofte at det går lenge mellom Debians stabile versjoner, men dette forbeholdet sikrer at Debians legendariske pålitelighet imøtekommes. Lange måneder med testing er faktisk nødvendig for at en hel distribusjon skal kunne motta merkelappen «stabil».
Debian vil ikke gå på akkord med kvalitet: Alle kjente kritiske feil må være fikset i alle nye versjoner, selv om dette krever at varslet utgivelsesdato endres. Valgfrie pakker med kritiske feil som ikke er ordnet (og dermed ikke oppfyller kvalitetskravene) droppes ganske enkelt fra den stabile utgivelsen.
1.1.3. Det juridiske rammeverket: En ikke-kommersiell organisasjon
Juridisk sett er Debian et prosjekt i regi av en amerikansk ikke-kommersiell, frivillig forening. Prosjektet har rundt tusen Debian utviklere, men samler langt flere bidragsytere (oversettere, feilrapportører, kunstnere, ikke faste utviklere, og så videre).
Debian har mye infrastruktur tilgjengelig for å utføre sine oppgaver, med mange tjenermaskiner sammenkoblet på Internett, stilt til disposisjon og vertstjent av mange støttespillere.
