Før du kan forstå hva som egentlig skjer når det er et problem, må du vite den teoretiske rollen til hvert program som er involvert i problemet. Den beste refleksen for å gjøre dette er å sjekke programmenes dokumentasjon; men siden det er mye dokumentasjon og den kan være spredt vidt og bredt, bør du vite alle stedene der den kan finnes.
Manualsider, trass sin kortfattede stil, inneholder mye viktig informasjon. Vi vil raskt gå over kommandoen for å vise dem, levert av
man-db-pakken. Bare skriv inn
man manualside — manualsiden har som regel samme navn som den kommandoen man søker dokumentasjon om. For eksempel, for å lære om mulige argumenter til kommandoen
cp, ville man skrevet
man cp ved ledeteksten (se sidefelt
DET GRUNNLEGGENDE Skallet, en kommandolinjetolk).
Manualsider dokumenterer ikke bare kommandoer og programmer tilgjengelige fra kommandolinjen, men også oppsettfiler, systemkall, biblioteksfunksjoner, og så videre. Noen ganger kan navnene kollidere. For eksempel heter skallets read-kommando det samme som systemkallet read. Derfor er manualsider organisert i nummererte deler:
- 1
kommandoer som kan utføres fra kommandolinjen;
- 2
systemkall (funksjoner som tilbys av kjernen);
- 3
biblioteksfunksjoner (tilbys av systemets biblioteker);
- 4
enheter (på Unix-lignende systemer er disse spesialfiler, vanligvis plassert i /dev/-katalogen);
- 5
oppsettsfiler (formater og konvensjoner);
- 6
spill;
- 7
sett med makroer og standarder;
- 8
kommandoer for systemadministrasjon;
- 9
kjernerutiner.
Det er mulig å spesifisere hvilken del manualsiden du er ute etter befinner seg i: For å vise dokumentasjonen for read-systemkallet må du skrive man 2 read. Når ingen del er uttrykkelig angitt, vil den første delen som har en manualside med det riktige navnet bli vist. Dermed viser man shadow frem shadow(5) fordi det ikke er noen manualside for shadow i delene 1 til og med 4.
Hvis du ikke vet navnene på kommandoene, kommer selvfølgelig ikke manualen til å være til stor nytte for deg. Dette er hensikten med apropos-kommandoen, som hjelper deg å utføre et søk i manualsidene, eller mer spesifikt i de korte beskrivelsene. Hver manualside begynner egentlig med en linjes sammendrag.apropos returnerer en liste med manualsider der oppsummeringen har med de forespurte søkeord(ene). Med gode valg av søkeord, vil du finne navnet på kommandoen du trenger.
Eksempel 7.1. Finne cp med apropos
$ apropos "copy file"
cp (1) - copy files and directories
cpio (1) - copy files to and from archives
git-checkout-index (1) - Copy files from the index to the working tree
install (1) - copy files and set attributes
ntfscp (8) - copy file to an NTFS volume.
man-kommandoen er ikke den eneste muligheten til å bruke manualsidene, ettersom
khelpcenter og
konqueror (hos KDE) og
yelp (i GNOME)-programmene også ofte tilbyr denne muligheten. Det er også en nettside, levert av
man2html-pakken, som lar deg å vise manualsider i en nettleser. På en datamaskin der denne pakken er installert, kan du bruke denne nettadressen (etter å ha fulgt instruksjonene i
/usr/share/doc/man2html/README.Debian):
Dette verktøyet krever en vevtjener. Dette er årsaken til at du bør velge å installere denne pakken på en av tjenermaskinene dine: Alle brukere av det lokale nettverket kan ha nytte av denne tjenesten (inkludert ikke-Linux-maskiner), og dette vil tillate deg å unngå å sette opp en HTTP-tjener på hver arbeidsstasjon. Hvis tjenermaskinen også er tilgjengelig fra andre nettverk, kan det være ønskelig å begrense tilgangen til denne tjenesten til brukere på det lokale nettverket.
Sist, men ikke minst, kan du se alle manualsider som er tilgjengelige i Debian (selv de som ikke er installert på maskinen din) på
manpages.debian.org-tjenesten. Den tilbyr hver manalside i flere versjoner, en for hver Debian-utgivelse.
GNU-prosjektet har skrevet håndbøker for de fleste av sine programmer i info-format: Det er grunnen til at mange manualsider refererer til tilsvarende info-dokumentasjon. Dette formatet gir noen fordeler, men standardprogrammet for å vise disse dokumentene (det kalles info) er også litt mer komplisert. Du gjør lurt i å bruke pinfo i stedet (fra pinfo-pakken).
info-dokumentasjonen har en hierarkisk struktur, og hvis du vil benytte pinfo uten parametre, vil den vise en liste over nodene som er tilgjengelig på første nivå. Vanligvis bærer noder navnet på de tilsvarende kommandoer.
Ved hjelp av
pinfo navigerer en lett mellom disse nodene ved å bruke piltastene. Alternativt kan du også bruke en grafisk nettleser, som er mye mer brukervennlig. Nok en gang,
konqueror og
yelp virker; i tillegg tilbyr
info2www-pakken tilbyr også et nettgrensesnitt.
Merk at info-systemet ikke er egnet for oversetting, til forskjell fra man-sidesystemet. info-dokumenter er dermed nesten alltid på engelsk. Men når du spør pinfo-programmet om å vise en ikke-eksisterende info-side, vil den falle tilbake på man-siden med samme navn (hvis den eksisterer), som kan være oversatt.
7.1.3. Spesifikk dokumentasjon
Hver pakke inneholder sin egen dokumentasjon. Selv de minst godt dokumenterte programmene har vanligvis en README-fil som inneholder noe interessant og/eller viktig informasjon. Denne dokumentasjonen er installert i /usr/share/doc/pakke/-mappen (der pakke representerer navnet på pakken). Hvis dokumentasjonen er særlig stor, bør den ikke legges inn programmets hovedpakke, men bør heller legges i en egen pakke som vanligvis har navnet pakke-doc. Hovedpakken anbefaler generelt denne dokumentasjonspakken, slik at den er enkel å finne.
Mappen
/usr/share/doc/pakke/ inneholder også noen filer fra Debian som utfyller dokumentasjon ved å angi pakkenes særegenheter eller forbedringer sammenlignet med en tradisjonell installasjon av programvaren.
README.Debian-filen indikerer også alle de tilpasninger som er gjort i samsvar med Debians regler.
changelog.Debian.gz-filen tillater brukeren å følge endringene som er gjort i pakken over tid: Det er svært nyttig å prøve å forstå hva som har endret seg mellom to installerte versjoner som ikke opptrer likt. Til slutt er det noen ganger
NEWS.Debian.gz-filen som dokumenterer større endringer i programmet som direkte kan angå administrator (se
Seksjon 6.7.2, «Å håndtere problemer etter en oppgradering»).
I de fleste tilfellene har fri programvare nettsteder som brukes til å distribuere dem, og bringe sammen fellesskapet av utviklere og brukere. Disse nettstedene er ofte fylt med relevant info i ulike former: Offisiell dokumentasjon,
O-S-S (ofte stilte spørsmål), e-postlister, og så videre. Problemer du kan møte har gjerne vært gjenstand for mange spørsmål allerede, og O-S-S, eller listearkivet, kan ha en løsning for det. Et godt grep på søkemotorer vil vise seg svært verdifullt når en trenger relevante sider raskt (ved å begrense søket til et Internett-domene, eller underdomene øremerket for programmet). Hvis søket resulterer i for mange sider, eller hvis resultatene ikke samsvarer med hva du søker, kan du legge til søkeordet
debian for å begrense resultatene, og fokusere på relevant info.
Hvis du ikke vet adressen til programvarens hjemmeside, er det ulike måter å få tak i den på. Først, sjekk om det er et
Homepage-felt i pakkens metainformasjon (
apt show pakke). Alternativt kan pakkebeskrivelsen ha med en lenke til programmets offisielle hjemmeside. Hvis ingen nettadresse er angitt, sjekk
/usr/share/doc/pakke/copyright. I denne filen indikerer vanligvis Debians vedlikeholdere hvor de fikk programmets kildekode, og dette er trolig det nettstedet du trenger å finne. Hvis det på dette stadiet i søket ikke vises resultater, sjekk med en katalog over fri programvare, for eksempel FSFs Free Software Directory, eller søk direkte med en søkemotor, for eksempel SearX, YaCy, og så videre.
Du ønsker kanskje også å sjekke wikien til Debian, et samarbeidsnettsted der hvem som helst, selv nye besøkende, kan bidra med forslag direkte via sine nettlesere. Den er like mye brukt av utviklere som utformer og spesifiserer sine prosjekter, som av brukere som deler sin kunnskap ved å skrive dokumenter sammen.
7.1.5. Veiledninger (HOWTO)
HOWTO er et dokument som beskriver, konkret og trinnvis, «hvordan» en når et forhåndsdefinert mål. Målene det dekker er relativt varierte, men ofte av teknisk karakter, for eksempel oppsett av IP-maskering, programvare-RAID, installasjon av Samba-tjener, og så videre. Disse dokumentene forsøker ofte å dekke alle sannsynlige problemer som kan oppstå under implementeringen av en gitt teknologi.
Mange slike veiledere håndteres av Linux Documentation Project (
LDP), som har alle disse dokumentene på nettsiden sin:
Debian tilbyr også veiledninger til sine brukere:
Alle disse dokumentene bør tas med en klype salt. De er ofte flere år gamle og informasjonen de inneholder kan være foreldet. Dette fenomenet inntrer enda oftere for oversettelsene, siden oppdateringer hverken er systematiske eller kommer umiddelbart etter at en ny versjon av de opprinnelige dokumentene er gitt ut. I tillegg kommer mange veiledninger i dag fra bloggere, som deler sin spesifikke løsning med interesserte leserne. Disse mangler ofte viktig informasjon, for eksempel årsaken til at et oppsett er valgt fremfor en annen, eller hvorfor noen valgmuligheter er aktivert eller ikke aktivert. Fordi det er blitt så enkelt dele ved å blogge eller å lage sine personlige nettsteder så finnes det mange av disse ofte korte veiledningene, men bare noen få er aktivt vedlikeholdt og oppdaterte. Dette kan gjøre det vanskelig å finne den «riktige» for deg. Dette er en del av gleden ved å jobbe i et frivillig miljø og uten begrensninger…
