Kapittel 6. Vedlikehold og oppdateringer; APT-verktøyene

Hva som gjør Debian så populært hos administratorer er hvor lett programvaren kan installeres, og hvor lett hele systemet kan oppgraderes. Denne unike fordelen er hovedsakelig på grunn av APT-programmet, som Falcot Corp administratorene studerte entusiastisk.

APT er forkortelsen for Advanced Packaging Tool. Hva som gjør dette programmet "avansert" er tilnærmingen til pakker. Det evaluerer dem ikke bare individuelt, men det vurderer dem som en helhet og fremskaffer best mulig kombinasjon av pakker avhengig av hva som er tilgjengelig og samvirkende basert på avhengigheter.

APT må gis en «liste over pakkekilder (pakkebrønner)»: filen /etc/apt/sources.list lister opp de forskjellige kildebrønner som publiserer Debian-pakker. APT vil deretter importere listen over pakker publisert av hver av disse kildene. Denne operasjonen oppnås ved å laste ned Packages.xz-filer eller en variant som for eksempel Packages.gz, eller .bz2 (ved hjelp av en annen sammenpakkingsmetode) i fall det er en kilde med binære pakker og ved å analysere innholdet. Når det gjelder kildepakker laster APT ned Sources.xz-filer eller en variant ved hjelp av en annen sammenpakkingsmetode. Når en gammel kopi av disse filene allerede ligger inne, kan APT oppdatere den ved kun å laste ned forskjellene (se sidefeltet TIPS Trinnvise oppdateringer).

DET GRUNNLEGGENDE gzip, bzip2, LZMA og XZ komprimering

En .gz-utvidelse refererer til en fil komprimert med gzip-verktøyet. gzip er det raske og effektive, tradisjonelle Unix-verktøyet for å komprimere filer. Nyere verktøy oppnår bedre komprimeringshastigheter, men krever mer ressurser (beregning av tid og minne) for å komprimere og dekomprimere en fil. Blant dem, og rekkefølge etter fremtreden, er det bzip2 (som genererer filer med en .bz2-utvidelse), lzma (genererer .lzma-filer) og xz (genererer .xz-filer).

6.1. Innfylling av `sources.list`-filen

6.1.1. Syntaks

Hver aktive linje i filen /etc/apt/sources.list representerer en pakkekilde (pakkebrønn) og består av minst tre deler adskilt med mellomrom. En fullstendig beskrivelse av filformatet og de aksepterte oppføringssammensetningene er å finne i sources.list(5).

Eksempel 6.1. Eksempel på formatet til oppføring i /etc/apt/sources.list

deb url distribusjon komponent1 komponent2 komponent3 [..] komponentX
deb-src url distribusjon komponent1 komponent2 komponent3 [..] komponentX

Det første feltet indikerer kildetype:

deb: pakkekilde (pakkebrønn) med binære pakker
deb-src: pakkekilde (pakkebrønn) av kildepakker

Det andre feltet gir den grunnleggende nettadressen til kilden. Kombinert med filnavnene listet i Packages.xz-filene, må det gi en fullstendig og gyldig nettadresse. Denne kan inngå i et Debian-speil eller i et annet pakkearkiv satt opp av en tredjepart. Nettadressen kan starte med file:// for å angi en lokal kilde som er installert i systemets filhierarki, med http:// eller https:// for å angi en kilde som er tilgjengelig fra en nettjener, eller med ftp://, eller ftps:// for en kilde som er tilgjengelig på en FTP-tjener. Nettadressen kan også starte med cdrom: for platebaserte installasjoner via CD-ROM/DVD/Blu-ray, selv om dette er sjeldnere, siden nettverksbaserte installasjonsmetoder nå er vanligere. Flere metoder som for eksempel ssh:// eller tor+http(s):// støttes, og er enten beskrevet i sources.list(5) eller respektiv apt-transport-metode-pakkedokumentasjon.

The syntax of the last field depends on the structure of the repository. In the simplest case, you can simply indicate a subdirectory (with a required trailing slash) of the desired source. This is often a simple “./” which refers to the absence of a subdirectory. The packages are then directly at the specified URL. But in most common cases, the repositories will be structured like a Debian mirror, with multiple distributions, each having multiple components. In those cases, name the chosen distribution by its “codename” — see the list in sidebar FELLESSKAP Bruce Perens, en kontroversiell leder — or by the corresponding “suite” (oldoldstable, oldstable, stable, testing, unstable) and then the components to enable. A typical Debian mirror provides the components main, contrib, and non-free.

VOCABULARY The main, contrib, non-free, and non-free-firmware archives

Debian uses four components to differentiate packages according to the licenses chosen by the authors of each work. Main gathers all packages which fully comply with the Debian Free Software Guidelines.

The non-free component is different because it contains software which does not (entirely) conform to these principles but which can, nevertheless, be distributed without restrictions. This archive, which is not officially part of Debian, is a service for users who could need some of those programs. Debian always recommends giving priority to free software. The existence of this component represents a considerable problem for Richard M. Stallman and keeps the Free Software Foundation from recommending Debian to users.

The non-free-firmware component is new in Debian Bookworm. Following a General resolution in 2022, a statement was added to the Debian Social Contract that «[..] The Debian official media may include firmware that is otherwise not part of the Debian system to enable use of Debian with hardware that requires such firmware. [..]». To distinguish these firmware packages from other non-free packages, this new component was introduced.

Contrib (bidrag) er et sett med fri programvare som ikke kan fungere uten noen ikke-frie elementer. Disse elementene kan være programvare fra non-free delen, eller ikke-frie filer som spill-ROM, BIOS av konsoller, og så videre — eller noen elementer, ikke tilgjengelig fra Debian main-arkivet i det hele tatt. contrib-komponenten inneholder også fri programvare der kompilering krever proprietære elementer. Dette var i utgangspunktet tilfelle for OpenOffice.org-kontorpakken, som pleide å kreve et proprietært Java-miljø.

cdrom-innganger beskriver den CD/DVD-ROM du har. I motsetning til andre innganger, er en CD-ROM ikke alltid tilgjengelig fordi den må settes inn i stasjonen, og fordi bare én disk kan leses om gangen. Av disse grunnene brukes disse kildene på en litt annen måte, og apt-cdrom-programmet må legges til, vanligvis utløst med add-parameteret. Dette siste vil be om at disken settes inn i stasjonen, og vil bla gjennom innholdet på jakt etter pakke-filer. Det vil bruke disse filene til å oppdatere sin database med tilgjengelige pakker (denne operasjonen gjøres vanligvis ved apt update-kommandoen). Fra da av kan APT kreve at disken settes inn om det behov for en av pakkene derfra.

6.1.2. Pakkebrønnen for Stable brukere

Her er en standard sources.list for et system som kjører Stable versjonen av Debian:

Eksempel 6.2. /etc/apt/sources.list-fil for brukere av Debian Stable

# Security updates
deb http://security.debian.org/ bookworm-security main contrib non-free non-free-firmware
deb-src http://security.debian.org/ bookworm-security main contrib non-free non-free-firmware

## Debian mirror

# Base repository
deb https://deb.debian.org/debian bookworm main contrib non-free non-free-firmware
deb-src https://deb.debian.org/debian bookworm main contrib non-free non-free-firmware

# Stable updates
deb https://deb.debian.org/debian bookworm-updates main contrib non-free non-free-firmware
deb-src https://deb.debian.org/debian bookworm-updates main contrib non-free non-free-firmware

# Stable backports
deb https://deb.debian.org/debian bookworm-backports main contrib non-free non-free-firmware
deb-src https://deb.debian.org/debian bookworm-backports main contrib non-free non-free-firmware

This file lists all sources of packages associated with the Bookworm version of Debian (the current Stable suite as of this writing). In the example above, we opted to name “bookworm” explicitly instead of using the corresponding “stable“ aliases (stable, stable-updates, stable-backports) because we don't want to have the underlying distribution changed outside of our control when the next stable release comes out.

De fleste pakker vil komme fra «basispakkebrønnen», som inneholder alle pakkene, men sjelden blir oppdatert (omtrent en gang hver 2. måned for en «punktutgave»). De andre pakkebrønnene inneholder ikke alle pakkene, og kan være vert for oppdateringer (pakker med en nyere versjon) som APT kan installere. Følgende avsnitt vil forklare hensikten og reglene om hver av disse pakkebrønnene.

Merk at når den ønskede versjonen av en pakke er tilgjengelig fra flere kodelagre, vil den første oppførte sources.list-filen bli benyttet. Av denne grunn blir ikke-offentlige kilder vanligvis lagt til ved slutten av filen.

Som en sidekommmentar, det meste av hva denne seksjonen sier om Stable gjelder like meget Oldstable, ettersom den siste bare er en eldre Stable som er vedlikeholdt parallelt.

6.1.2.1. Sikkerhetsoppdateringer

Debian tar sikkerheten på alvor. Kjente programvaresårbarheter i Debian spores i Security Bug Tracker og blir vanligvis løst innen rimelig tid. Sikkerhetsoppdateringene ligger ikke på det vanlige nettverket av Debian-speil, men på security.debian.org, et lite sett med maskiner som vedlikeholdes av Debian System Administrators. Dette arkivet inneholder sikkerhetsoppdateringer utarbeidet av Debian Security Team og/eller av pakkevedlikeholdere for Stabil og Oldstable-distribusjonen.

Tjeneren kan også ha sikkerhetsoppdateringer for Testing, men det skjer ikke svært ofte siden disse oppdateringer bruker å nå pakken via den vanlige flyten av oppdateringer fra Unstable.

For alvorlige tilfeller utsteder sikkerhetsgruppen en sikkerhetsmelding (engelsk Debian Security Advisory - DSA) og kunngjør den sammen med sikkerhetsoppdateringen på e-postlisten debian-security-announce@lists.debian.org (arkiv).

6.1.2.2. Stabile oppdateringer

Stabile oppdateringer er ikke sikkerhetssensitive, men anses viktige nok til å leveres til brukere før neste stabile utgivelse.

Denne pakkebrønnen inneholder vanligvis reparasjoner for kritiske og alvorlige feil som ikke kunne løses før utgivelsen eller som har blitt introdusert av senere oppdateringer. Avhengig av om det haster, kan den også inneholde oppdateringer for pakker som må utvikle seg over tid, for eksempel spamassassins regler for søppelpostoppdagelse, clamav sin virusdatabase, sommertidsreglene for alle tidssoner (tzdata), ESR-versjonen av Firefox (firefox-esr) eller nøkkelringer for kryptografi som for eksempel debian-archive-keyring.

I praksis er denne pakkebrønnen en delmengde av proposed updates-pakkebrønnen, nøye utvalgt av Stabil Release Managers. Alle oppdateringer er annonsert på e-postlisten debian-stable-announce@lists.debian.org (arkiv) og vil bli inkludert i neste Stable-punktutgivelse uansett.

6.1.2.3. Foreslåtte oppdateringer

Etter utgivelsen blir Stable-distribusjonen bare oppdatert en gang hver annen måned. proposed-updates-pakkebrønnen er der de forventede oppdateringer forberedes (under tilsyn av administratorene for «Stable»-utgivelsen).

Sikkerheten og stabile oppdateringer som er dokumentert i de foregående avsnittene, er alltid med i denne pakkebrønnen, men det er mer også, fordi pakkens vedlikeholdere har også mulighet til å fikse viktige feil som ikke fortjener å bli gitt ut med en gang.

Anyone can use this repository to test those updates before their official publication. The extract below uses the bookworm-proposed-updates alias which is both more explicit and more consistent since bullseye-proposed-updates also exists (for the Oldstable updates):

deb https://deb.debian.org/debian bookworm-proposed-updates main contrib non-free non-free-firmware

6.1.2.4. Stabile tilbakeføringer

Pakkebrønnen stable-backports har «pakketilbakeføringer». Begrepet refererer til en pakke med noen nyere programmer som har blitt kompilert for en eldre distribusjon, vanligvis for Stable.

Når distribusjonen har vært litt i bruk, har mange programvareprosjekter gitt ut nye versjoner som ikke er integrert i den nåværende Stabil-forpakningen, som bare endres for å løse de mest kritiske problemene, for eksempel sikkerhetsproblemer. Siden Testing og Ustabil-arkiver kan være mer risikabelt, tilbyr pakkevedlikeholdere noen ganger frivillig rekompilasjoner av nyere programmer for Stabil, som har fordelen for brukere og systemadministratorer i å begrense potensiell ustabilitet for et lite antall valgte pakker. Siden https://backports.debian.org har mer info.

Tilbakeføringer fra stable-backports blir bare laget fra pakker som er tilgjengelig i Testing. Det sikrer at alle installerte tilbakeføringer kan oppgraderes til den samsvarende stabile versjonen så snart den neste stabile utgivelsen av Debian er tilgjengelig.

Selv om denne pakkebrønnen gir nyere versjoner av pakker så vil ikke APT installere dem med mindre du gir klare instruksjoner om å gjøre det (eller hvis du ikke allerede har gjort det med en tidligere versjon av den gitte tilbakeføringen):

$ sudo apt-get install package/bookworm-backports
$ sudo apt-get install -t bookworm-backports package

6.1.3. Pakkebrønner for brukere av Testing/Unstable

Her er en standard sources.list for et system som kjører Testing, eller Unstable-versjonen av Debian:

Eksempel 6.3. /etc/apt/sources.list-fil for brukere av Debian Testing/Unstable

# Unstable
deb https://deb.debian.org/debian unstable main contrib non-free non-free-firmware
deb-src https://deb.debian.org/debian unstable main contrib non-free non-free-firmware

# Testing
deb https://deb.debian.org/debian testing main contrib non-free non-free-firmware
deb-src https://deb.debian.org/debian testing main contrib non-free non-free-firmware

# Testing security updates
deb http://security.debian.org/ testing-security main contrib non-free non-free-firmware
deb-src http://security.debian.org/ testing-security main contrib non-free non-free-firmware

# Stable
deb https://deb.debian.org/debian stable main contrib non-free non-free-firmware
deb-src https://deb.debian.org/debian stable main contrib non-free non-free-firmware

# Stable security updates
deb http://security.debian.org/ stable-security main contrib non-free non-free-firmware
deb-src http://security.debian.org/ stable-security main contrib non-free non-free-firmware

Med denne sources.list filen vil APT installere pakker fra Ustabil-arkivet. Hvis det ikke er ønsket, bruk APT::Default-Release-settingen (sjekk Seksjon 6.2.3, «Oppgradering av systemet») for å instruere APT til å velge pakker fra et annet arkiv (mest sannsynlig Testing i dette tilfellet).

Det er gode grunner til å inkludere alle disse pakkebrønnene, selv om bare én av dem bure være tilstrekkelig. Brukere av Testing setter pris på muligheten til å plukke ut én pakke fra Unstable når versjonen i Testing berøres av en irriterende feil. I motsatt fall får brukere av Unstable som treffer på uventede regresjoner, muligheten til å nedgradere pakkene til (antatt fungerende) Testing-versjoner.

The inclusion of Stable is more debatable, but it often provides access to some packages, which have been removed from the development versions. It also ensures that you get the latest updates for packages, which have not been modified since the last stable release.

6.1.3.1. Pakkebrønnen Experimental

Arkivet med Experimental-pakker er med i alle Debian-speil, og inneholder paker som ikke er med i Unstable-versjonen ennå, på grunn av at kvaliteten er dårligere. De er ofte utviklingsversjoner eller pre-versjoner (alpha, beta, utgivelseskandidater ...) av programmer. En pakke kan også bli sendt dit etter å ha fått endringer som kan skape problemer. Utvikleren prøver derfor å avdekke problemer med hjelp av avanserte brukere som kan håndtere alvorlige problemer. Etter dette første trinnet, blir pakken flyttet til Unstable, der den når et mye større publikum, og hvor den vil bli testet i mer detalj.

Experimental brukes vanligvis av dem som ikke har noe imot at systemet deres svikter, og deretter må reparere det. Denne distribusjonen gir mulighet til å importere en pakke som en bruker ønsker å prøve eller bruke om behovet oppstår. Det er akkurat Debians tilnærming, når det legges i APTs sources.list-fil fører det ikke til den systematiske bruken av akkurat disse pakkene. Linjen som må legges til er:

deb https://deb.debian.org/debian experimental main contrib non-free non-free-firmware

6.1.4. Å bruke alternative speil

Eksemplene i sources.list i dette kapitlet refererer til pakkearkiver som ligger på deb.debian.org. Disse nettadressene vil omdirigere deg til tjenere som er nær deg og som administreres av innholdsleveransenettverk ( CDN) hvis hovedrolle er å lagre flere kopier av filene til hele verden, og for å levere dem så raskt som mulig til brukerne. CDN-selskapene som Debian samarbeider med er Debian-partnere som tilbyr sine tjenester kostnadsfritt til Debian. Selv om ingen av disse tjenerne direkte kontrolleres av Debian, gjør det faktum at hele arkivet er forseglet med GPG-signaturer dette til et ikke-problem.

→ https://deb.debian.org/

Kresne brukere som ikke er fornøyd med ytelsen til deb.debian.org kan prøve å finne et bedre speil i den offisielle speillisten:

→ https://www.debian.org/mirror/list

Om du ikke vet hvilket speil som er best for deg, er denne listen ikke mye bruk. Heldigvis for deg opprettholder Debian DNS-oppføringer av skjemaet ftp. landskode.debian.org (for eksempel ftp.us.debian.org for USA, ftp.fr.debian.org for Frankrike og så videre) som dekker mange land og som peker på ett (eller flere) av de beste speilene som er tilgjengelige i det landet.

Et alternativ til deb.debian.org, pleide å være httpredir.debian.org. Denne tjenesten ville identifisere et speil nær deg (blant listen over offisielle speil, hovedsakelig ved hjelp av GeoIP) og ville omdirigere APT forespørsler til det speilet. Denne tjenesten har blitt avskrevet på grunn av pålitelighetsbekymringer, og nå httpredir.debian.org gir samme CDN-baserte tjeneste som deb.debian.org.

6.1.5. Uoffisielle ressurser: `mentors.debian.net`

Det er mange ikke-offisielle kilder til Debian-pakker lagt ut av avanserte brukere som har rekompilert noen programmer. Ubuntu gjorde dette populært med sin personlige Package Archive (PPA)-tjeneste, takket være programmerere som gjør det de har laget tilgjengelig for alle, og Debianutviklere som tilbyr testutgaver av sine pakker på nettet.

mentors.debian.net-området er interessant (selv om det bare gir kildepakkene), fordi det samler pakker opprettet av kandidater til status som offisielle Debian-utviklere, eller av frivillige som ønsker å lage Debian-pakker uten å gå gjennom denne integreringsprosessen. Disse pakkene er gjort tilgjengelige uten kvalitetsgaranti. Sørg for at du sjekker opprinnelsen og integriteten deres, og test dem deretter ut før du vurderer å bruke dem i produksjonen.

FELLESSKAP The debian.net sites

debian.net-domenet er ikke en offisiell ressurs i Debian-prosjektet. Hver Debian-utvikler kan bruke dette domenenavnet til eget bruk. Disse nettstedene kan inneholde uoffisielle tjenester (noen ganger personlige nettsteder) som ligger på en maskin som ikke hører til prosjektet, og er satt opp av Debians utviklere, eller til og med prototyper som er i ferd med å bli flyttet til debian.org. To grunner kan forklare hvorfor noen av disse prototypene forblir på debian.net: Fordi enten har ingen gjort det nødvendige arbeidet med å gjøre det til en offisiell tjeneste (lagret på debian.org-domenet, og med en viss garanti for vedlikehold), eller tjenesten er for kontroversiell til å bli gjort offisiell.

Å installere en pakke betyr å gi rotrettigheter til den som har laget den, fordi de fastsetter innholdet i initialiseringsskriptet som kjøres under denne identiteten. Offisielle Debian-pakker er laget av frivillige som er valgt inn og vurdert, og kan forsegle sine pakker, slik at opprinnelsen og integriteten kan kontrolleres.

Generelt, vær skeptisk til en pakke med en opprinnelse du ikke kjenner, og som ikke ligger på en av de offisielle Debian-tjenerne; vurder i hvilken grad du kan stole på den som har laget den, og sjekk integriteten til pakken.

FOR VIDEREKOMMENDE Gamle pakkeversjoner: snapshot.debian.org og archive.debian.org

Debian-prosjektet utgir ofte nye stabile versjoner av distribusjonene, noe som gjør gamle utgaver derav utdaterte og etterhvert ustøttede (sjekk Seksjon 1.6, «Livsløpet til en versjon»). Pakkebrønnene som tilhører disse utgavene blir deretter fjernet fra de offisielle speilene, men kan fremdeles nås ved bruk av archive.debian.org-tjenesten. Merk at denne tjenesten tillater tilgang til alle gamle Debian-utgivelser, men ikke tilbyr kildepakker for hver binærpakke som tilbys.

Tjenesten snapshot.debian.org, introdusert i april 2010, kan brukes til å «gå bakover i tid», og finne en gammel binær- eller kildekodeversjon av en pakke som ikke lenger er med i Debian-arkivene. Den kan for eksempel brukes til å identifisere hvilken versjon av en pakke som innførte en regresjon, og mer konkret, å gå tilbake til den tidligere versjonen mens du venter på regresjonsfiksen. Denne tjenesten tilbyr ikke bare kilde- og binærpakker fra gamle utgaver, men også versjoner erstattet av vanlige vedlikeholderopplastinger.

6.1.6. Mellomlagringstjener for Debian-pakker

Når et helt nettverk av maskiner er satt opp til å bruke samme eksterne tjenermaskin for å laste ned de samme oppdaterte pakker, vet enhver administrator at det vil være fordelaktig å ha en mellomtjener som virker som et lokalt hurtiglager på nettverket (se sidefelt ORDFORRÅD Cache).

Du kan sette opp APT til å bruke en «standard» mellomtjener (se Seksjon 6.2.4, «Oppsettsvalg» etter APT-siden, og Seksjon 11.6, «HTTP/FTP-mellomtjener» etter mellomtjener-siden). Debian økosystem tilbyr imidlertid bedre alternativer for å løse dette problemet. Den egne programvaren som presenteres i dette avsnittet er smartere enn et vanlig mellomtjener hurtiglager fordi de kan stole på den spesifikke strukturen i APTs kodelagre (for eksempel at de vet når enkeltfiler er foreldet eller ikke, og dermed kan justere den tiden de skal beholdes).

apt-cacher og apt-cacher-ng virker som vanlige mellomlager hurtiglager-tjenere. APTs sources.list holdes uendret, mens APT settes opp til å bruke dem som mellomlager for utgående forespørsler.

approx, på den andre siden, fungerer som en HTTP-tjener som «speiler» et ubegrenset antall eksterne kodelagre i sitt øverste nettadresse-nivå. Tilknytningen mellom disse toppnivå-nettlagrene og de eksterne nettadressene til kodelagrene er lagret i /etc/approx/approx.conf:

# <navn>   <grunn-url for pakkebrønn>
debian     https://deb.debian.org/debian
security   http://security.debian.org/debian-security

approx kjører som standard på port 9999 via en systemkontakt, og krever at brukerne justerer sine sources.list-filer til å peke mot approx-tjeneren:

# Sample sources.list pointing to a local approx server
deb http://localhost:9999/security bookworm-security main contrib non-free non-free-firmware
deb http://localhost:9999/debian   bookworm main contrib non-free non-free-firmware