Product SiteDocumentation Site

8.3. Setting the Hostname and Configuring the Name Service

Formålet med å tildele navn til IP-numre er å gjøre dem lettere for folk å huske. I virkeligheten identifiserer en IP-adresse et nettverksgrensesnitt tilknyttet en enhet, for eksempel et nettverkskort. Siden hver maskin kan ha flere nettverkskort, og flere grensesnitt på hvert kort, kan en enkelt datamaskin ha en rekke navn i domenenavnssystemet.
Hver maskin er imidlertid identifisert av et hovednavn (eller «autorativt») navn, som er lagret i /etc/hostname-filen, og kommuniseres til Linux-kjernen ved igangsettelsesskript med hostname-kommandoen. Den aktuelle verdien er tilgjengelig i et virtuelt filsystem, og du kan hente den med cat /proc/sys/kernel/hostname-kommandoen.
Overraskende nok, domenenavnet håndteres ikke på samme måte, men kommer fra det helhetlige navnet på maskinen, skaffet til veie gjennom navneoppslag. Du kan endre det i /etc/hosts-filen, skriv enkelthen et fullstendig maskinsnavn i begynnelsen av listen over navn tilknyttet maskinens adresse, som i følgende eksempel:
127.0.0.1     localhost
192.168.0.1   arrakis.falcot.com arrakis

8.3.1. Navneutledelse

Mekanismen for navneutledning i Linux er modulbasert, og kan bruke ulike infokilder fra/etc/nsswitch.conf-filen. Oppføringen som gjelder vertsnavnsutledelse er hosts. Som forvalg inneholder den files dns, som betyr at systemet sjekker /etc/hosts-filen først, deretter DNS-tjenere. NIS/NIS+ eller LDAP-tjenere er andre mulige kilder.

8.3.1.1. Oppsett av DNS-tjenere

DNS (domenenavnstjeneste «Domain Name Service») er en distribuert og hierarkisk tjeneste som oversetter navn til IP-adresser, og vice versa. Spesielt kan det forandre et menneskevennlig navn som www.eyrolles.com til en faktisk IP-adresse, 213.244.11.247.
For å få tilgang til DNS-info må en DNS-tjener være tilgjengelig for å videresende forespørsler. Falcot Corp har sin egen, men en enkeltbruker vil sannsynligvis bruke DNS-tjenere levert av ISP-en de har et kundeforhold til.
DNS-tjenerne som skal brukes, er angitt i /etc/resolv.conf, én pr. linje, med nameserver-nøkkelordet foran en IP-adresse, som i følgende eksempel:
nameserver 212.27.32.176
nameserver 212.27.32.177
nameserver 8.8.8.8
Merk at /etc/resolv.conf-filen kan håndteres automatisk (og overskrives) når nettverket håndteres av NetworkManager, når nettet settes opp med DHCP, når resolvconf er installert, eller når systemd-resolved(8) er påskrudd.

8.3.1.2. Filen /etc/hosts

Hvis det ikke er noen navnetjener i det lokale nettverket, er det fortsatt mulig å etablere en liten tabell som kartlegger IP-adresser og maskinvertsnavn i /etc/hosts-filen, vanligvis reservert for lokale nettverkstasjoner. Syntaksen til denne filen, som beskrevet i hosts(5) er veldig enkel: Hver linje angir én bestemt IP-adresse etterfulgt av listen over eventuelle andre berørte navn (der den første er «fullstendig kvalifisert», som betyr at den inkluderer domenenavnet).
This file is available even during network outages or when DNS servers are unreachable, but will only really be useful when duplicated on all the machines on the network. The slightest alteration in correspondence will require the file to be updated everywhere. This is why /etc/hosts generally only contains the most important entries.
For et lite nettverk som ikke er tilkoblet Internett vil denne filen vil være tilstrekkelig, men med fem eller flere maskiner anbefales det å installere en skikkelig DNS-tjener.