13.2. Tilpassing av det grafiske grensesnittet

13.2.1. Valg av skjermstyrer

Det grafiske grensesnittet gir bare skjermplass. Å kjøre X-tjeneren selvstendig gir bare en tom skjerm, noe som er grunnen til at de fleste installasjoner bruker en display manager for å vise innloggingsskjerm, og starte det grafiske skrivebordet så snart brukeren har logget inn. De tre mest populære skjermstyrerne er for tiden gdm3 (GNOME Display Manager), sddm (foreslått for KDE Plasma) og lightdm (Light Display Manager). Flere alternativer finnes og kan bli funnet ved å søke etter den virtuelle pakken x-display-manager.

Ettersom Falcot Corp-administratorene har valgt å bruke skrivebordsmiljøet GNOME plukket de ganske logisk ut gdm3 som skjermstyrer. Oppsettsfilen /etc/gdm3/daemon.conf har mange valgmuligheter (listen kan finnes i skjemafilen /usr/share/gdm/gdm.schemas) for å kontrollere oppførselen, mens /etc/gdm3/greeter.dconf-defaults har innstillinger for «velkomstøkten» (mer enn bare et påloggingsvindu, den er et begrenset skrivebord med strømstyring og tilgjengelighetsverktøy). Vær oppmerksom på at noen av de mest nyttige innstillingene for sluttbrukere kan justeres med GNOME sitt kontrollsenter.

13.2.2. Å velge en vindushåndterer

Siden hvert grafisk skrivebord tilbyr sin egen vindusbehandler er hvilken vindusbehandling du velger vanligvis gitt av hvilket skrivebord du har valgt. GNOME bruker mutter-vindusbehandleren, Plasma bruker kwin, og Xfce (som vi presenterer senere) har xfwm. Unix-filosofien tillater alltid bruk av vindusbehandler etter eget valg, men å følge anbefalingene lar en administrator dra best nytte av integreringsarbeidet ledet av hvert prosjekt.

DET GRUNNLEGGENDE Vindushåndterer

Vindusbehandleren viser «pynten» rundt vinduene som hører til de programmene som da kjører, som inkluderer rammer og tittellinjen. Den gjør det også mulig å redusere, gjenopprette, maksimere, og skjule vinduer. De fleste vindusbehandlere tilbyr også en meny som dukker opp når skrivebordet klikkes på en bestemt måte. Denne menyen gir muligheten til å lukke vinduhåndtererøkten, starte nye programmer, og i noen tilfeller, endre til en annen vindusbehandler (hvis installert).

Eldre datamaskiner kan imidlertid ha vanskelig for å kjøre tunge grafiske skrivebordsmiljøer. I slike tilfeller bør man bruke et lettere alternativ (søk etter den virtuelle pakken z-window-manager) . «Lette» vindusbehandlere (med lite fotavtrykk) WindowMaker (i wmaker-pakken) afterstep, icewm, blackbox, fluxbox, eller openbox. I slike tilfeller bør systemet settes opp slik at riktig vindusbehandler får forrang; den vanlige måten er å endre x-window-manager-valget med kommandoen update-alternatives --config x-window-manager.

DEBIANSPESIALITET Alternativer

Debian-politikken lister opp en rekke standardiserte kommandoer som kan utføre en bestemt handling. For eksempel bruker x-window-manager-kommandoen en vindushåndterer. Men Debian tilordner ikke denne kommandoen til en bestemt vindusbehandler. Administratoren kan velge hvilken behandler som skal tas i bruk.

For hver vindusbehandler registrerer den relevante pakken derfor den aktuelle kommandoen som et mulig valg for x-window-manager sammen med en tilknyttet prioritet. Om administratoren ikke setter opp dette eksplisitt, tillater denne prioriteringen å plukke ut den beste installerte vindusbehandleren når den generiske kommandoen kjøres.

Både registrering av kommandoer og det eksplisitte oppsettet gjør bruk av update-alternatives-skriptet. Å velge hvor en symbolsk kommando peker kan gjøres ved å kjøre update-alternatives --config symbolsk-kommando. Dette skriptet lager (og opprettholder) symbolske lenker i /etc/alternatives/-mappen, som igjen refererer til plasseringen av den kjørbare filen. Ettersom tiden går, blir pakker installert eller fjernet, og/eller administratoren gjør eksplisitte endringer i oppsettet. Når en pakke som tilbyr et alternativ fjernes, går alternativet automatisk til det nest beste valget blant de gjenværende mulige kommandoene.

Ikke alle symbolske kommandoer er eksplisitt oppført av Debian-politikken; noen av Debians pakkevedlikeholdere valgte bevisst å bruke denne mekanismen i mindre enkle tilfelle der den fortsatt gir interessant fleksibilitet (eksempler er x-www-browser, www-browser, cc, c++, awk, og så videre).

13.2.3. Menyhåndtering

Moderne skrivebordsmiljøer og mange vindusbehandlere tilbyr menyer som lister opp de tilgjengelige brukerprogrammene. For å holde menyer oppdatert med de faktisk tilgjengelige programmer tilbyr vanligvis hver pakke en .desktop-fil i /usr/share/applications. Formatet for disse filene har blitt standardisert av FreeDesktop.org:

→ https://specifications.freedesktop.org/desktop-entry-spec/latest/

Administratorer kan ytterligere tilpasse programmenyene gjennom hele systemet av oppsettfiler som «Desktop Meny Specification» beskriver. Sluttbrukere kan også tilpasse menyene med grafiske verktøy som kmenuedit (i Plasma), alacarte (i GNOME) eller menulibre.

→ https://specifications.freedesktop.org/menu-spec/latest/